Tonje W

Ja, god aften du.

Hva gjør en bloggleser en helt vanlig søndag i Mai?

Personlig har jeg nok en gang tatt turen til sørlandet, og Audedal. Det er igrunn snodig, at Audnedal ligger på sørlandet.. Sørlandets undertekst er ofte Sol, kyst, Dyreparken, og alt annet som er rørende sommerlig og fint. Man ser liksom ikke for seg innsjø, bæsjelukt, tunge skyer og så mye trær at man alvorlig talt kan føle seg litt som en pollenallergiker uansett hvor motstandsdyktig man er.

Men i det siste har jo Norge opplevd litt av hvert. Blandt annet feiret bursdag! Jeg deltok i feiringen så klart og så helt praktfull ut i bunad:

Se på håret a.. Herregud, katastrofeområde vet du. Bagdad ringte og ville ha tilbake tilstanden sin..

Men blås i håret. Full fokus på 17 mai!

Dagen før 17 Mai varmet jeg opp med meget seriøs konsumering av pølse. Ikke den typen man får kjøpt hos din lokale petroliumsdistritbutør, men av den typen man finner i kjøleskapet fra dagen før.

Plutselig var dagen her og et evig etegilde var faktum. La oss være ærlige med oss selv, 17 Mai handler tross alt om å putte i seg mest mulig mat og drikke på sine våkentimer? Mange prøver seg med at det er barnas dag, men det er jeg motstander av. 17 Mai er alle sin dag. Barna bør nok lære seg å stå i kø på ringspillet først som sist.

Se på meg a! Herregud, så flott. Jeg elsker bunad. Alle burde få tildelt en ved fødsel og det mener jeg helt seriøst. På nasjonaldagen er det tydeligvis fritt frem for byens hobbyprostituerte 15-åringer. De bærer på ingen måte aksepterte plagg, det er så vidt de bærer plagg i det hele tatt. Men høye sko har de da, takk gud for det, det gjelder å se rimeligst mulig ut.

Jeg må forresten bare gi vaflene litt streetcred her! Før nasjonaldagen er det alltid snakk om pølser og is, men det er jo vaflene som fortjener stående applaus denne dagen. De er overalt. De er allsidige, nydelige og et symbol på ren kjærlighet.

Jeg innbiller meg at hele norge feirer nasjonaldagen så og si på samme måte. Nå skal jeg fremstille punktvis hva jeg gjorde denne dagen, så skal du gjøre det samme. ok?

1. Se på barnetog i regnet og glede seg over de ekstremt unge fedrene som har dukket opp det siste året.
2. Spise snitter i lystig lag med stereotypifamilien, bestående av kjernefamilie, besteforeldre, tanter og onkler. Mer normalt blir det ikke.
3. Se på russetog. Når går russebuksa fra å være verdens kuleste plagg til å bli helt tragisk og uhygenisk? Når jeg var 6 år var russebuksa hellig, når jeg ble 18 var den tegn på noe stort ingen helt kunne identifisere og nå lurer jeg på hva f jeg tenkte når jeg var 6 og 18.
4. Spise vafler.
5. Spise spekemat.
6. Se på paradise hotel ikledd bunad og med flagget til topps.

Hva gjorde du?

God dag mine damer, herrer og andre folk!

Som dere vet så begynner jeg å bli en ganske dreven togpassasjer, og titt og ofte drypper jeg litt togkunnskap ned på dere, mine eminente lesere. Men det er en advarsel jeg har gått svanger med en periode nå.

Er du på tog snubler over, ser, spotter, glimter eller på andre måter observerer dette skiltet, løp så fort du kan i motsatt retning.

Det er nesten umulig å overse beskjeden om at nå entrer du familievognen, men i går så klarte jeg på en snodig måte å gjøre nettop det. Jeg åpnet døren som kan minne om døren til et trykkkammer, og ut siger en lukt av bleier, våt kjeks og sur melk. Allerede da burde jeg ha luktet lunta om at jeg var på utrygg grunn. Men det var ikke før det plutselig kom et lite, ikke ferdig utviklet hode ut fra en bagasjehylle at jeg skjønte at jeg ikke var på komfort lenger.
Plutselig begynte det lille mennesket å snakke og sa: Dette er min båt!!!
Og jeg bare: Det her er et tog?
Og barnet bare: Neeeei!! Det er min båt og nå kommer kaptein sabeltann!

Først ble jeg overlykkelig, fordi jeg elsker historiene om den slemme piraten som skremmer barn i alle verdens hjørner. Men etter en stund ble jeg fra meg av fortvilelse, for jeg hadde hele tiden trodd at jeg var på et tog. Jeg trodde NSB var en tydelig indikator på at det var tog jeg benyttet meg av. Så plutselig visste jeg ikke hvor jeg skulle gå av båten, eller hvordan jeg hadde kommet på. Er dere klar over hvor senil jeg følte meg? Jeg måtte dobbelsjekke at jeg hadde vært klar nok til å klare å ta på meg undertøy denne morgenen. NSB betyr altså Niklas Sitt Tog. Who knew?

Etterhvert så sa damen på høytaleranlegget at vi ankom Audnedal om 5 - 6 minutter. 4 minutter senere ankom vi Audnedal, det var bare guds lykke at jeg klarte å kaste meg av båten til Niklas.

Når jeg kom ut av båten og babylukten i nesa mi ble byttet ut med frisk luft så obserrte jeg at det var et tog jeg hadde benyttet meg av. Så moralen i denne historien er: Ikke gå inn i familievogna, du blir akutt senil, truet av sjørøvere og får flekker på klærne som er umulig å identifisere senere.

Har du opplevd å havne på steder du vil advare andre om?

 

 

GOD morgen mine damer, herrer og kjønnsforvirrede ungdommer med penis og strutteskjørt! Hvordan står det til denne dagen før vår egen nasjonaldag?

Når jeg begynte med dette blogginnlegget var planen alvorlig talt å fortelle om alt det sinnsykt spennende jeg har opplevd siden sist vi snakket sammen. Men så begynte jeg å gå gjennom hva jeg har opplevd, og det var en heller stusselig gjennomgang skal jeg fortelle deg.

Det mest spesielle jeg har opplevd er å lage 17 mai-underholdning til Audnedals befolkning. Jeg skal jo ikke være der på selv på 17 Mai, fordi det var jeg i fjor.

Når jeg fant ut hva som var min oppgave i underholdningen:

 

Og det var ikke rart at jeg var skeptisk, fordi jeg endte opp på denne måten:

Og nå merker jeg med en gang at det slår meg: Hvem fader legger ut et slikt bilde av seg selv på det store internettet?! Jeg tar jo sosialt selvmord her..

 

Men jeg har klippet håret mitt også. Jeg hater å gå til frisøren.

Sånn måtte jeg ligge på sofaen lenge etterpå. Fordi håret mitt ble kjempekort. Jeg blir nødt til å farge det.
Det var egentlig en litt trist dag i går. Fordi jeg bestemte meg for å da til frisøren, og ble så fornøyd med mitt eget valg at jeg valgte å bære penklær resten av dagen. Så satt jeg meg i bilen og vet du hva som skjer?jeg hører på radioen og det er en fyr som tenner på sin egen genser!!! Hvor klønete er man da? Hvem vil seg selv så vondt. Jeg er ekstremt redd for å gå inn i dusjen hvis vannet er for varmt, og her går altså folk å tenner bål på seg selv.

Og for en følelse av dialog så spør jeg deg, hva har du gjort siden vi snakket sist? Har du klippet deg eller tent på deg selv?

Det er ikke ofte jeg taler barnas sak, men i dag skjer altså det.

Når jeg var liten hadde vi ikke full barnehagedekning. Vi hadde ikke egen mobiltelefon heller, men det har barna i dag og da er det viktig å ha full dekning i hele barnehagen!

Jeg syntes det er forkastelig at det bare er nettdekning i enkelte rom i barnehagen. Hvorfor skal velstående foreldre kjøpe iphone til 4-åringen sin hvis barnet bare får brukt denne hjemme?

Politikere lover full barnehagedekning både titt og ofte, men det skjer jo aldri. Skjønner de ikke at samfunnet stopper opp når disse barna blir den regjerende generasjonen?
De har jo ikke tilgang på de nyeste appene, de aner ikke hva som skjer på twitter og hvordan skal de lære seg å lese og skrive uten wordfeud? 

Alvolig talt, JA til full barnehagedekning. Så får heller eldre-omsorg vente, hvem vil ha gammel omsorg liksom, omsorg som noen allerede har fått, oppbrukt omsorg.

 

Hva syntes du? Vil du at ditt barn skal ha mulighet til å surfe på nettet uansett hvor i barnehagen h*n befinner seg?

Jeg syntes ikke det går så bra med oss om dagen, syntes du?

Jeg har kanskje vært litt stille i det siste, men hvorfor skal jeg gidde å snakke med deg hele tiden når du aldri svarer? Det er som å snakke til en vegg. Før hadde vi fine samtaler som kunne vare helt ut på morgenkvisten, men nå svarer du aldri lenger. Det er defor jeg har tatt en pause fra deg. Herregud, ikke bli sur da?

Ja, jeg kunne kanskje sagt at jeg ville ha pause, men hadde det vært noe vits? Du hadde ikke svart uansett. Jeg vil ikke gjøre det helt slutt med deg, for innerst inne så elsker jeg deg. Men det har bare vært så vanskelig i det siste. Jeg vet jo aldri hva du vil! Du er bare enig uansett hva jeg sier.. Jeg må alltid finne på nye ting å snakke om, og du bare sitter deg og hører på. Ikke si at du liker bedre å lytte enn å snakke om deg selv, for det er tull.

 

Jeg vet nok at du har forhold til andre også. Og det er greit. Det som virkelig plager meg er de gode samtalene dere har. Nå er det dere som snakker til langt på natt. Hva skjedde med oss? 

Føler du ikke at jeg stiller deg nok spørsmål? Er jeg ikke aktuel nok for deg? Ikke politisk nok? Kjedelig?

 

Så kjære bloggleser, hvorfor i helvette har du sluttet å kommentere bloggen min?

 

 

 

 

 

 

Hei alle sammen! Dette er ikke Tonje, men Tina! (hun som var med på gøy på landet og ikke liker fisk)

Jeg syntes Tonje har vært så dårlig på å blogge i det siste, så derfor tok jeg saken i egne hender ? for slik vil vi ikke ha noe av!

Jeg ønsker å fortelle dere om mitt møte med min kjære Tonje. Det begynte en solskinns maidag fredag 13 mai 2011. Jentene som skulle være med på ?Gøy på landet? skulle møtes utenfor Operaen i Oslo.  Jeg kan ikke engang huske at jeg hilste på Tonje, men det gjorde jeg sikkert for høflighetens skyld. (Tonje har selv i ettertid påpekt at hun hadde på ett meget stygt skjerf denne dagen, muligens derfor jeg var litt skeptisk til henne).

 

 

Her følte vi altså for å holde litt avstand.

 

 

Etter en lang busstur med mye babling og litt soving hadde vi omsider kommet frem til første bygda, Audnedal. Her kom tilfeldigvis Tina og Tonje på samme hytte ? og lite visste vi om at vi to kom til å henge sammen som Tina og Bettina i mange uker fremover.

Vi fant fort ut at vi ikke var så ulike likevel. Begge var blant annet enige om at skal man gå tur på fremmed område er det tryggste å ha på seg redningsvest tilfelle det skulle oppstå ett uhell.

 

 

Redningsvest for sikkerheten. Alltid sikkerhet først!

 

 

Etter flere dager (dvs en dag) i Audnedal ble vi mer og mer venner - og uten at vi visste det hadde vi plutselig blitt ett.  Når jeg tenker meg om hadde vi null privatliv de resterende ukene.

-          Vi dusjet sammen og vi sang for hverandre mens vi satt på do

-           Vi satte enkeltsenger sammen for at de skulle bli dobbeltsenger

-          - Vi bekjempet de høyeste fjell sammen. Hånd i hånd (okei, vi holdt ikke hånd, men det hørtes mye mer romatisk ut).

-          Vi hadde såkalt ?alene tid? som gikk ut på at jeg lå i sengen og drakk pepsi max og spiste ostepop som en mann (Tonje holdt seg litt mer nøytral her),  mens vi så på film eller Tangerudbakken.  Vi var alene når vi var oss.

 

 

Til slutt endte det opp med at jeg fikk tanker som ?hvordan skal jeg kunne leve uten Tonje??. Tonje hadde nå blitt min dårligere halvdel (obs, mente bedre).  Turen hadde aldri blitt det samme hvis ikke Tonje hadde vært der, rett og slett.  Vi delte oppturer og nedturer. Alt fra begravelsen til marken Markus i Audnedal, gå flere mil for en hamburger for så å ta taxi tilbake til hotellet som viste seg å være 5 min unna i Trondheim, - til at vi snek oss ut om natten i Berlevåg (hemmelig.) Tonje filmet meg mens jeg var full og snorket og vi hørte på kjærlighetssanger mens vi ventet på at drømmemannen skulle banke på døren i campinghytta på Osen Camping.

 

 

To svært fornøyde jenter....

Begravelsen til Markus i Audnedal (Markus var en mark som hadde blitt brutalt drept og mest sannsynlig påkjørt)

Jeg er så takknemlig for at jeg har møtt en person som Tonje. Hun er fantastisk! Tonje har gitt meg gode minner som jeg kommer til å leve med resten av livet.

 

 

Vil gjerne legge til at jeg nå sitter her ensom i Oslo med en tåre i øyekroken å venter på en invitasjon til vaffel hjemme hos Tonje (hint til Tonje`s pappa og stemor).

 

Med vennlig hilsen

Tina

I dag bestilte jeg pizza.

Herfra:

www.bajazzo.no

Valget falt på dette:

Her burde det vært et bilde at en pizza. Men den har ikke kommet enda. Så det får ble en imaginær pizza for din del.

Og når jeg la på røret etter å ha fortalt damen hva jeg ønsket, så begynte denne å spille på min spotify ( teksen frem til 00:37 er relevant i denne sammenhengen. Jeg danset. Så glad var jeg for å ha bestilt pizza.)  :

 

 Så tittet jeg ut av vinduet for å se om pizzaen kom. Det var fint vær ute. Så jeg skrev dette i statusen min :

Dette er ikke en annonselink. Jeg måtte betale den forbaskede pizzaen min sjæl.

Hallo. This is you leader.

Nå skal du høre her. For en tid tilbake fikk jeg tilsendt hårolje, shampo og balsam fra maroccanoil. Og jeg bare:Dette er intendert som bloggemateriale. Men hvordan kan man blogge om  noe dagen etter man får det? Da vet man jo ikke hvordan virkning det har. Så jeg ventet til jeg hadde brukt opp flasken jeg. Ikke fordi jeg er sløv, men fordi jeg er korrekt.

 
Jeg har smurt mye meningsløst i håret mitt gjennom tidene, som bare har gjort vondt verre. Det var et tidspunkt hvor jeg var nervøs for å bevege meg ut i solen, da jeg hadde lest at gressbrannfaren var stor. Men så fikk jeg dette i posten da. Jeg kan ikke si at det var revelusjonerende hva livet mitt angår, men jeg spare masse penger på frisør! For de spisse tuppene som jeg egentlig allerede hadde tatt farvel med, ble vekket til live! Har du hørt?!

Jeg ELSKER å få ting i posten, for det sparer meg for en tur ut. Jeg fikk shampo og balsam også. Og jeg bruker egentlig bare shampo fordi håret blir ekkelt når man ikke vasker det, og balsam fordi jeg får vondt i håret når jeg grer det. Men nå gjorde flaskeinnholdet ting med håret mitt som jeg ikke helt var komfertabel med. Håret mitt ble nesten nytt. Og ikke sånn at jeg så ut som en bebi altså, men håret mitt se ut som de på tv sitt! Som om det alltid er nyklippet og nyfarget. Shit.

Så hvis du får muligheten til å få dette hjem i posten en gang, si ja. Det er dødsfett!

Hver eneste dag står jeg ovenfor det samme spørsmålet: Hva skal jeg spise til frokost?
Frokosten er starten på dagen. Den legger fundamentet for hvordan kostholdet mitt vil utforme seg i løpet av de neste 12 timene.
Frokost bør inneha enkelte faktorer som er vanskelig å kombinere. Det bør være sunt, ikke for mye og friste nok til at det er verdt å stå opp for.

Med et slikt kjøleskap, hvordan har det seg at jeg hver eneste morgen ender opp med:

Knekkebrød? En matsort som i utgangspunktet irriterer meg mer enn det som burde vært akseptabel.

Problemet med knekkebød er at det er en test. En kostholdstest. Den tester om du er tjukkebolle-ego-grisk, eller fornuftig.Og jeg liker ikke ting som analyserer meg uten at jeg vet det. Jeg blir redd av å tenke på at den tester kostholdsunderbevisstheten min.

På den ene siden er knekkebrødet glatt og fint og pålegget fordeler seg jevnt utover.

Man får kun det pålegget man behøver for å gjøre et knekkebrødmåltid komplett.

Men på den andre siden, der er visa en ganske annen.

Der har det tykke sønnen til sjefen for Wasa stappet den lille klumpete fingeren sin ned i alle knekkebrødene sånn at det blir små groper som samler opp så mye pålegg som overhode mulig! Problemet er selvsagt ikke gjeldene hvis man har skinke på, men hvem i alle dager har skinke på knekkebrød!

Jeg går selvsagt i tykkefella hver eneste dag. Fordi hvis jeg legget den siden med fingerhull ned så blir knekkebrødet ustabilt.

 

Hva spiser du til frokost?

Kan du tipse om noe som er dritsunt? Si cottage cheese, så setter jeg en pris på hodet ditt.

God ettermiddag mine damer, herrer og hestemennesker.

Når jeg var liten så hadde stort sett alle politikere den samme hjertesaken : plukk opp etter hunden deres.
Det var før norge opplevde smørkrise så klart. Det sto skilt på alt som kunne tolkes som en plen, sti eller annen offentlig uteplass. Og på alle søplebøtter var det forskjellige fiffige beskjeder om at her var det ok og legge igjen dritten til bikkja di.

Men hva fader skjedde med hestebæsjen?!

En hundebæsj er i verste fall like stor som en knyttneve, slik som hjertet omtrent. Men har noen sett en hestebæsj noen gang? Det er et helt årsforbruk av hundebæsj det. Men det er ingen som protesterer mot hestebæsjen. Og ikke kom her å si at hestebæsj ikke er et problem i byene, og at det derfor ikke blir protestert mot. Her forleden rullet jeg med kofferten min gjennom Karl Johan og tror du ikke jeg klarte å rulle midt i hestebæsj? Midt i oslo sentrum!! Det er de politihestene vet dere. Når til og med ikke lovens lange arm har styrke nok i bicepsen til å plukke opp dritt etter hesten sin, så lar jeg faktisk bæsjen etter hunden min ligge også.

Jeg har bare en ting å si :

Ta med en remapose og plukk opp bæsjen etter hesten din!

Jeg prøvde å få hunden til å stille opp på et illustrasjonsfoto, men hun var ikke så gira

Det skjønner jeg egentlig. Ingen vil vel være dritens ansikt utad.

Vi gjør alle ting vi nekter for. Ser på paradise hotel, er misunnelige på bestevenninden og dømmer folk før vi kjenner dem. Sistnevnte fikk jeg ikke kjenne på kroppen før jeg gikk fra å være på tv-skjermen, til å delvis bo i en veldig liten bygd på sørlandet.

Det at folk dømmer meg før de kjenner meg har så langt vært helt greit. Folk hadde sett meg på tv, og følt at de kjente meg. De kom til meg og sa: "jeg føler at jeg kjenner deg, men du ble sikkert fremstilt helt annerledes på tv enn slik du er". Men da måtte jeg svare at jeg er nøyaktig slik det ble fremstilt. Jeg var med i en serie hvor ingen var ute etter å sette noen i et dårlig lys. Lucky me.

Har dere noen gang tenkt på hvor fort man dømmer andre, hvor lite det skal til?  Jeg har en blogg, som er en streaming-vennelig meg. Jeg velger selv hvordan jeg skal fremstille meg.
Hadde jeg valgt å fremstille meg meg på denne måten :

hadde dere trodd noe helt annet om meg enn når jeg velger å fremstille meg slik :

Ser dere det? Et bilde, og jeg er dømt.

Men for meg har det virkelig ikke noe å si om folk tror jeg er verdens største hurpe, gravid i 11 mnd eller hemmelig gift. Men hva med de det betyr noe for? Hva med de som blir beskyldt for noe virkelig alvorlig? Hva med de som har en jobb og et liv hvor godt rykte er veldig viktig?

Det å dømme går ofte hånd i hånd med rykte. Hører man rykter, så dømmer man. Det trenger ikke ha et snev av sannhet i seg, eller det kan være en moderert sannhet.

Jeg tror ikke folk vet hva dem gjør når de dømmer folk på forhånd, og sprer rykter. For det første får ikke den det gjelder en sjans til å forsvare seg, og for det andre så kan man ødelegge noens rykte. Å ha et godt rykte er viktig. Det er viktig i forhold til  nye venner, til familie og i mange jobber. Underholdningsbransjen er et eksempel på en bransje der ens gode rykte har alt å si. Der ansettes folk ofte fordi noen kjenner noen, som kjenner noen, som kjenner noen. Og en god CV forsvinner stort sett alltid i skyggen til et dårlig rykte.

Jeg kan ikke sitte her og si at man ikke skal dømme folk før man kjenner dem, fordi jeg gjør det antagelig selv. Jeg kan ikke si at man skal gi alle en sjanse, fodi jeg ga ikke tiggeren utenfor oslo S en sjanse i går. Jeg kan heller ikke sitte her å si at man ikke skal dømme boken på omslaget, for er det noen som virkelig ikke plukker opp en bok hvis ikke omslaget tiltaler meg så er det faktisk meg. Men jeg har fått deg til å tenke over konsekvensene det kanskje kan få, så det kan jo hende du velger å holde tankene dine for deg selv neste gang?

 

I går var jeg en dagstur i det store utland. Kommer man fra østfold så må man ha piercing i navelen, en bukse med hull i, på et eller annet tidspunkt ha klorbleket hår, sittet i en bil som går på tomgang i minst 30 minutter og ta en tur til svinesund innimellom.

Når jeg var i sverige, så kjøpte jeg ting:

 Jeg liker så latterlig godt å handle i sverige. Fordi når jeg skal betale er det som å vinne i lotteriet.
Dama i kassa bare: Det blir 489 kr.
Og jeg bare: nesten 500 kr. shit.
Og hun bare: betale med norske eller svenske?
Og jeg bare: norske.
Og dama bare: okei. da blir det 392
Og da bare: what?! bare 300 kr nesten? shit ass, jeg er rik!

God ettermiddag mine damer, herrer og transpersoner. Står til?

 

I dag så sto jeg og strøk tøy. Hovedsaklig t-skjorter, hvis noen skulle finne slik info nyttig. Men da slo det meg hvor flaks det er at det ikke jeg jeg som måtte stå for de virkelig store oppfinnelsene, slik som strykejern.

Jeg husker når jeg var liten, og min totale formue bestod av to femtilapper. Da gjorde jeg et stort nummer ut av å holde femtilappene mine fine. Så jeg presset de mellom to bøker under sengen. Slik mamma gjorde med blomster. Men jeg har hørt at noen har funnet opp et bedre opplegg for det nå. Pengeutpressing, kalles det visst. Big thing på østkanten.

Vel, som jeg sa, takk babybuddah for at jeg ikke skulle finne opp strykejernet. Da hadde det faktisk bestått av to bøker og en god natts søvn. Det høres kanskje ut som en drøm for enkelte slitene husmødre, men det ville ikke fungert så bra i praksis.

 

Hvis du kunne få æren for en oppfinnelse, hvilken ville det vært?

Bytt ut dette

 

 Med dette

 

I påsken har jeg tenkt en del. Jeg har tenkt på Josef som ble hengt på korset fordi han trengte gud til å befrukte maria og prøverørsbarn ikke var særlig populært på den tiden, og jeg har tenkt på kyllinger. Men mest av alt har jeg tenkt på disse tingene..

 

Hvorfor skal mødre alltid ta vare på ting, selvom de vet med påfallende stor sikkerhet at det aldri kommer til å bli brukt? Her forleden bakte vi kake, hvilket bare gjorde krav på 6 eggehviter. Plommene ble satt på benken, fordi de skulle vi lage likør av...til jul.

 

Jeg lurer fryktelig på hvor mange som på dagelig basis gjør den kjempeblemma og glemmer å åpne den lille mekanismen som får kaffen til å renne ned i kaffekannen, og ikke utover benken? Den er så altfor lett å glemme.

 

Vafler er godt. Jeg visste det. Jeg ville bare understreke det for dere.

 

Når man skal tegne Buddah, er det komplett umulig å gjennomføre uten at det ligner litt på en baby.  Jeg spiller sånn spill på en telefon jeg har stjålet på byen, og jeg er skikkelig dårlig på det, men jeg tror kanskje jeg vinner.

 

Jeg har angst for å gjøre mitt fornødende med telefonen i lommen. Selvom lommen ligger på ankelnivå så er jeg nervøs for at jeg kanskje kunne ringt noen. Det hadde tatt seg ut.

Så her ligger telefonen når Tonje tisser. Så vet du det.

 

Hvor ble det av Diddle?! Husker dere Diddle? Som prydet det flotteste av det flotte innen skolesaker for piker.

Dette glasset fikk jeg av en jeg var sammen med i 4.klasse. Og siden det har den passet på tannbørsten natt og dag. Men hva har skjedd med Diddle? Lever han lykkelig med Diddeline i landets mange bokhandlere, eller er han borte?

 

Hva har du lurt på i påsken?

Nei, du verden. Se på meg a, her er jeg igjen. Herrefred, jeg må være forskiktig så det ikke blir for meget med blogging.

Vel, dette er dagen da Josef ble slengt opp på korset, etter å ha spist både lam og blitt dasket på med palmeblader. Familien min velger å feire det med at farmor kler seg ut som kylling. En del av bibelhistorien må være uskrevet. Hva skjedde mellom korsfesting og høne liksom? Et eller annet sted i historien har nok mr.mosebok eller en eller annen tulling klart å surre bort historien om hvordan jesu lidelse ble til høner og egg.

Andre velger å lide med Josef. Altså korsfeste seg selv. Hvorfor det? Han korsfestet seg for vår del, kan ikke han bare få den gleden da? Tenk hvis du klipper gresset for moren din hver fredag, og plutselig skal alle andre gjøre det også. Det ville stjålet litt av gleden din, ville det ikke? Kan vi ikke bare la Josef få heder og ære, og dingle på korset i fred. Alle trenger ikke å ha så fryktelig mye medfølelse hele tiden.

 

På skjærtorsdag arbeidet vi ute. Harald burde jo selvsagt ikke jobbet ute, guds beste barn som han er. Men nå er jo han såppas langt nord i landet at skjærtorsdag kommer mye senere, og faller på en fredag.

 

Så har jeg brukt påsken på en ganske heftig diett.

I tillegg til dette spiser jeg pinnekjøtt, påskeegg, wok, grillpølser og andre ting som faller meg naturlig.

 

 

" Jesus døde på en langfredag. Så sto han opp igjen etter tre dager. Han var skitten og full av jord,- men i kjempe godt humør. " 

Greit, det er bare å innse det. Jeg er ikke fanebæreren i foreningen for hyppig blogging. Men nok en gang så er det grunner til at jeg ikke har tatt meg tid til å bruke språkets kunst til å promotere meg selv og min hverdag.

 

Jeg har vært å sett på bandet til Harald spille fin musikk. De måtte øve seg litt. De skal spille konsert på søndag, du kommer du?

Jeg ble lurt til å kjøpe smørbukk, selvom jeg egentlig ikke ville.

Men de kom i papirpose! Jeg følte at jeg var søstra til Emil i Lønneberget og hadde på meg rutete kjole og kjøpte søte karameller i papirpose. Lureri var det.

 

Så har Harald hatt bursdag. Han ble jo eldgammel! Makan. Men han fikk nye klær, og ble så fin. Dere skulle sett han. Han er jo relativt pen ellers også, men han når nye høyder når han har klær på seg.

Så har jeg konsumert vin og lært et nytt kortspill. Det gikk ganske heftig for seg. Jeg tapte og da måtte jeg danse en liten dans i ren forbannelse.

Og plutselig, før jeg visste ordet av det, så var det påske. Det leste jeg på facebook. Alle bare "jeej, påskeferie". Da tenkte jeg bare "tapere, jeg har påskeferie hele tiden".

 Jeg og Harald har allerede diskutert påsken. Og det er litt delte meninger, som vanlig.

Så jeg spurte bare: Du, til våren, skal vi ha litt friske farger på kjøkkenet da?

Og Harald bare: Ja, etter påskefargene liksom?

Så jeg bare: Ja.. Men vi skal ikke ta helt av med påskefargene da.

Og han bare: Neinei. Men vi skal ha karse!!

Og jeg var enig, og bare: Ja, det kan vi ha. Men ikke i melkekartong ? Det er litt barneskole..

Men Harald hadde en god idé og bare: Nei ikke i melkekartong. Det lukter. Men du vet sånn to hundre liters oljefat?

Så jeg ble sjokkert, og bare: To hundre liter med karse?!

Men han bare: I miniatyr da så klart.

Men jeg vil ikke ha karse, så jeg endret tema, og bare: Men det jeg mente var at vi skal ikke ta av med gule gardiner og sånn..

så var han enig, og bare: Nei, det blir litt kristelig folkeparti.

" Tonje begynner å skrive blogg"

Harald: Men du, vet du hva vi kan gjøre?

Tonje: Ja, ikke snakke til folk som skriver blogg.

Okei. Si fra når jeg kan snakke.

Ok, nå kan du snakke.

 

 

Så som dere skjønner så har rett og slett ikke tiden strukket til. Og jeg skal ikke si at jeg skal bli flinkere til å blogge, for jeg er dødsflink!! Og jeg skal ikke si at jeg skal gjøre det oftere, for det er det jammen ikke sikkert at jeg kommer til å gjøre.

Nå må jeg feire påske, sammen med alle som er glade på facebook.

Jeg må bare beklage fraværet altså, men jeg har stått ovenfor et av livets store spørsmål i dag tidlig: Egg og bacon eller grillpølser til frokost?

Det ble egg og bacon. Men alt gikk bare dårlig. Fordi jeg glemte å putte smør i pannen når jeg skulle steke egg, så de brant seg fast i bunnen.Og det var veldig antiklimaks som ødela hele  opplevelsen. Så det endte med at jeg spiste litt egg og en skive med bacon.

Så vet dere hva jeg har spist i dag.

Men i går var vi på beverjakt. Igjen.Men tror du beveren ville delta? Neida.

Men det skjønner jeg igrunn. Maken til griseri.

Men jeg var proviantansvarlig. Så det ble servert både druer og appelsin. Det viktigste med jakt er faktisk hva man får å spise. Derfor er det virkelig ikke grenser for hvor mye jakt har mistet sjarmen etter jeg plutselig ble så sunn. Deprimerende er det.

Nå skal jeg dra i butikken å kjøpe bursdagsmat. Harald fyller 26 år i morgen. Dette husket hans bror allerede i dag.

Man skal alltid ha medfølelse for hverandre, ikke bare i tunge stunder!

 

 

 

Isn't she lovely
Isn't she wonderfull
Isn't she precious
Less than one minute old
I never thought through love we'd be
Making one as lovely as she
But isn't she lovely made from love

 

 

 

 

I dag har jeg spist pølser til middag. Grillpølser.

 

Det kunne vært åpningen på en helt usansynlig bedrøvelig bloggpost, men vittig som jeg er så skal jeg supplere med litt nyttige pølsefakta, for å få litt spent i innlegget.

Det blir ikke pølsefakta wikipedia-style altså. 

Ha dere tenkt på de uendelige mulighetene pølser egentlig byr på? Man kan koke, steke, gratinere, bake og stue pølser. Men alikevel er det den gode gamle grillpølsa som ruver over alle mulighetene, spør du meg. Det er ikke noe bedre enn lukten av pølser på engangsgrill. Det vitner nemlig om en ellers god stemning. Man griller aldri pølser på engangsgrill når man har det grusomt. Det er alltid en sommerdag på en liten strand, eller på skitur.

 

Jeg tenkte å legge ut bilde av meg selv med engangsgrill. Men Harald er en elendig bloggemann. En god bloggemann tar bilder av sin kjære blogger uansett hva hun gjør. Harald tar ikke bilde før jeg spør om det, og det føles veldig dumt å si " kan du ta bilde av meg?".

 

Dere skulle forresten sett meg i sta når jeg skulle handle garnityr. Jeg visste ikke hva Harald hadde i kjøleskapet, så vi endte opp med 6 forskjellige slag og ni kombinasjonsmuligheter.

Han er forresten ikke en dårlig bloggemann.. Men akkurat når det kommer til fotografering så er han bedriten.

 

Det er merkelig hvordan jenter alltid skal kaste glans over alt mulig. For noen dager siden så jeg et bilde av strekkmerker, med teksen "I am a tiger. And I made ​​me earn my stripes". Kan man bare ikke bare tenke: Greit, jeg har vært gravid. Da får man strekkmerker..

Jammen har ikke vi jenter klart å kaste glans over det å stjele klær av kjærsten også. Jeg trodde faktisk bare det var når man var blitt for feit for sine egene klær, at det var lov å stjele kjærsten sitt. Men nok en gang så tok jeg riv ruskende feil.

 

 

 

 

Hva mener du? Hvorfor prøver vi jenter å få alle situasjoner til å virke glamorøse?
Handler det om å "få det beste ut av situasjonen"?

Det var en sak som nettop slo meg, så fikk jeg kjempeangst. Før eller siden skal jeg sikket ha barn, fordi det er normalt. Og det barnet kommer på et eller annet tidspunkt til å bli gammel nok til å tenke selv og skaffe seg en form for datamaskin. Tenk om barnet mitt begynner å blogge?! Det ville vært katastrofe! For mine foreldre er det selvsagt ikke det noe problem at jeg blogger. Jeg har en festlig og oppegående blogg. Ikke en blogg om mitt blonde hår, og store pupper. For det er jo ikke et faktum.

Jeg vil ikke at bebin min skal bli en rosablogger!

Vel, over til noe annet. Jeg setter over til studio hvor jeg i dag har besøk av conversesko

Hvis sko kunne ført dialoger ville jeg sagt:Det finnes virkelig ikke noe som sier "vår" mer enn slike sko.

Jeg lurer virkelig på hva jeg skal ta meg til i dag. Hvis jeg kunne valgt ville jeg solt meg og lyttet til radio. Men så er det av en eller annen snodig grunn ikke sol i dag.

Harald har så sinnsykt mye snodigheter for seg at dere vil ikke tro det en gang.

Dagens snodighet: Vi vasker ikke opp i oppvaskmaskin, gjør vi vel?

Vi har en fantastisk velfungerende oppvaskmaskin av ypperste klasse, men alikevel har han fått for seg at i dag så vasker vi opp for hånd.

Dette begynte med at det lå sinnsyke mengder med oppvask strødd utover benken. Og som den gode husmoren jeg er så begynte jeg å rydde alt dette inn i oppvaskmaskinen.

Men da kom Harald løpende i en forrykende fart.
Harald: Neineineeei! Det er rent!
Tonje: jah.. Hvorfor ligger det på benken da?
Harald: Fordi det lufttørker vel...
Tonje: Hvorfor tørker du ikke bare med håndkle?
Harald: Det lufttørker!!! LUFTTØRKER!!!
Tonje: Ah...Hvorfor?
Harald: Det lufttørker....

Man kan jo spørre seg selv hvorfor man skal vaske opp for hånd, og hvorfor alt på død og liv skal lufttørke... Håper ikke han er i ferd med å bli naturverner... Plutselig spiser jeg bare organisk mat og lager klær av resirkulert bomull.

 

Nei, Dere får ha en fin søndag! Nå skal jeg ut i bekken å vaske klær.

Hva skal du i dag?
Har du oppvaskmaskin som du kan sitte å se på mens mannen/kona di vasker opp for hånd?

Mine damer, herrer og erkebiskoper.

Nå har jeg et spørsmål til dere.. hvem tulling har prøvd å kaste et romantisk preg over det å rake løv?

Overalt florerer bilder av forelskede par som raker løv, kaster det opp i luften og løper igjennom, ruller rundt i løvhaugen og kysser. En ting skal jeg fortelle dere, hadde Harald kastet mitt nyrakede løv rundt, hadde han fått juling!

Men det er kanskje forskjell på stereotypi-høstløv og råttent vårløv..

Som dere skjønner så har vi raket i dag. Raket mose. Det er ganske likt som å rake løv, bare mye tyngre. Det var så enormt lite romantisk.

Etter vi hadde raket dritmasse, og jeg hadde lært å kjøre traktor, og vi hadde svettet som griser så grilla vi. Jeg elsker grillmat! Ikke like mye som vafler. Men grillmat kommer på en god 2.plass.

Harald var grillsjef. Er det ikke merkelig,kvinner skal liksom lage mat, men det er alltid menn som er grillsjefer. Jeg tror det kommer av tennveske og flammer..Det blir liksom litt farlig med en gang.

Plutselig skulle vi på beverjakt. Men vet dere hva som skjedde? Det var ingen bever akkurat i dag. De sov. Så det endte med at vi spiste kjeks og sånn isteden.


Men jeg va blid og glad da, som alltid.

 

Det er en kunst å steke bacon altså. Det er jammen ikke lett. Man steker til man er fornøyd, legger baconet på et fat eller slikt, snur seg og to minutter senere har jammen baconet blitt enda mer stekt. Det har rett og slett blitt stekt i sitt eget fett! Hvor kvalmt er ikke det.. Og ikke minst irriterende. Man må vurdere veldig nøye, og beregne at baconet steker selvom du har fjernet det fra varmekilden.

Poenget er hvertfall at jeg spiste bacon til frokost i dag. To skiver. Så ble jeg rett og slett litt uvel.

 

Det er en sånn dekke på konkurranse på en blogg jeg har lest. Nå har jeg glemt hvilken blogg det var. Men her var bildet jeg tok. Det er så synd å la det gå til spille.

 

Jeg har forresten fått ny jakke. Har jeg fortalt dere det? Den er så sykt fin at jeg føler at det er min plikt som god borger å gå med den hele tiden, bare sånn at andre også kan få se på den.

 

Så har jeg jo vært i harnisk, som jeg fortalte dere tidligere i dag. Men så kom Harald hjem, og valset ut på verandaen når jeg satt der.
Tonje: Hva har du på deg a?
Harald: Ingenting?
Tonje: Nei. Det ser jeg.
Men han var ikke naken altså. Han hadde på seg sokker.



Hvilket bringer meg over på den store sokke-diskusjonen til meg og Harald.

Jeg mener nemlig at enkelte mennesker blir plaget av nakene tær, og at man derfor kan være såpass medmenneskelig at man går med sokker hvis ikke noe annet blir gitt beskjed om. Mens han mener at man går gå barføtt når man vil. Uavhengig av om man er hos seg selv, hos andre, ute, i sko eller på slottsball.

Jeg har så klart skrevet en oversikt over når jeg syntes det er greit å gå barbent:
1. På stranden.
2. Ute i tidsrommet mai - august, hvis været tillater det.
3. På badet.
4. På soverommet.
5. Når man bærer badetøy.

Jeg har også skrevet en liste over steder man absolutt må gå med sokker:
1. Hjemme hos andre.
2. På kjøkkenet.
3. I tette sko.
4. I stuen.

Harald mener at det er greit å gå uten sokker etter man har dusjet, for å tørke føttene. Det er svært få som klarer å tørke føttene sine skikkelig, noe som kan føre til sopp. Derfor blir det nødvendig å gå barføtt for å lufttørke mellom tottene. Og det kan jeg være enig i. Men da mener jeg at man enten kan holde seg på bad/soverom/klesrom eller begrense seg til kun noen få minutter. Det er begrenset hvor lenge etter man har dusjet, man kan bruke termen " Jeg har nettop dusjet". Jeg mener at dette i sokkesammenheng bare gjelder maks ti minutter.

 

Noen er kanskje fristet til å si : " Jammen Tonje. Tenk om det er juli, og man går med sandaler. Så drar man på uventet besøk til noen. Skal man gå med skoene inne da?" Nei! Det skal man ikke. Det er derfor man skal ha med seg sokker i vesken sin. Alltid.

 

God ettermiddag mine damer, herrer og Ladyboys.

For dere rutinerte Tonje-fans der ute vet dere at jeg har vært deltager på Jan Thomas' Happyday. Og Dere vet at jeg ble feiende flott etter deltagelsen. Men nå er jeg i harnisk! En veldig stille og rolig harnisk så klart, jeg er ikke så hissig av meg.

Hvis jeg skal overdrive noe veldig så vil jeg si at han slaktet sokkevalget mitt.

Se på de da. Er de ikke dødsfine?

Vel, Jan Thomas sa ihvertfall at de ikke var aldermessig riktige for meg.

Well, look Who's not aldersmessig riktig på føttene sine nå!

Alvorlig talt? Hvorfor kan de ha sirkus på føttene sine, når jeg ikke kan ha en liten barnebursdag en gang? Og mine sokker var meget tidsriktig og elegant grå når jeg hadde sko på. Jeg mener oppriktig talt at jeg gjorde et bedre valg enn moteguruen akkuratt på dette ømfintlige sokkepunktet.

Nei, jeg raser! Dette er meg når jeg raser

Ha en ellers fortreffelig vårdag alle mann!

Mine damer, herrer og transpersoner! Her er jeg!

 

Jeg skal nå informere dere om hva jeg har gjort i det siste, som har tatt så meget av min tid at jeg rett og slett ikke har hatt tid til blogging.

Først tok jeg et knakende flott bilde av meg selv på toget, når jeg retunerte til mitt hjem på østlandet.

JEG ER PRAKTFULL!!!

Så drakk jeg meg full og satt fyr på min elskede toalettmappe. Det var rett og slett ørlittegranne livsfarlig. Jeg oppdaget at den brant ved en tilfeldighet.

Ser du eller? Det kunne endt med katastofe! Jeg gikk innom badet på veien til byen. Hadde jeg ikke gått innom badet for min tradisjonelle " Jeg er full og ser ikke min egen sminke så jeg trenger nok litt mer solpudder -refresh" Så hadde jo hele blokken stått i lys lue når jeg egentlig bare ville sove noen timer senere.

 

Så har jeg sett en due

Se på'n a! Når jeg så den innså jeg hvor lykkelig jeg er over at jeg ikke er due. Den går bortover og vugger på hodet for hvert skritt, den må ha latterlig vondt i nakken!  Dessuten så er den litt tykk, uansett hvor tynn den blir. Men den kan bo i hovedstaden da, uten den sinnsyke husleien. Det er et duepluss.

 

Så har jeg drukket juice.

Og vet dere hva som skjedde når jeg skulle skru av korken? Forseglingen fulgte med!! Den kartongen kan flere tusen ha drukket av, og bare fylt på igjen med firstprice juice. Ingen vil noen gang få vite det, for forseglingen vil aldri bli brutt!!!

Så som dere sikkert skjønner så har jeg rett og slett ikke hatt tid til blogging. Programmet mitt har vært proppet!

 

 

 

Jeg føler meg så bra.

 

 

 

 

Nå skal jeg fortelle om den gangen Harald sa at jeg måtte trene til jakt, som altså var i dag.

Om våren fyker det bevere rundt og gjør det jeg gjorde når jeg var barn, gjør livet kjipt for andre. Og nå skal de snart tre ut av de levendes rekker, med litt hjelp av grønnkledde menn som ligger i en busk og lurer. Men i år skal banden med grønne menn bli beriket med en liten rosa klump, altså megselv. Så i dag sa Harald: Vi skal trene på å skyte.

Så han tok med seg stol og proteinshake og greier.

Og jeg bare: Åh, skal vi sitte å skyte? Skal vi ha det så behagelig?

Og han bare: Nei.. Jeg skal sitte. Du skal ligge på bakken du.

Så ga han meg skyter'n da. Og bare: Hold løpet ut mot jordet. Lad. Skru på sikring. legg deg ned. skru av sikring. skyt.


Og jeg bare: vææææ! Okei. Hysj. Okei. Er det klart nå? Hæ? Jeg hører ikke hva du sier. Hæ? Kan jeg skyte nå?

Og harald bare: Tonje. skyt.

Og skyter'n bare: poff.

Og Tonje bare: døde beveren nå?!

Og Harald bare: Om han døde ja.

Og jeg bare: yey!

Nå skal jeg snakke om noe ingen vil nevne høyt. Noe ingen vil innse at finnes. Noe so kan ødelegge en perfekt kveld.

I dag fant jeg denne kjolen, og det var umiddelbar kjærlighet. Vi så hverandre og skjønte at vi var perfekte for hverandre. Den lovet å forlate sin nåværende kone for min skyld.

Men i alle forhold er det hindringer. Og i dette forholdet er det to. Kjolen er grå, og hva skjer med grå kjoler dere? Svetteringer syntes umiddelbart!!!! fuuuck.

Jeg svetter veldig lite. Men dette er kjolen man tar med ut for å danse hele natten, og da kan det skje det beste. Dessuten har jeg ikke alltid tid til å vente på at deodoranten tørker. Svetteringer er det værste jeg vet. Man ser jo  ikke det på seg selv. Så det er nesten som å komme hjem å oppdage at man har hatt buse i nesen hele kvelden.

Så dette er en lost love.

Heihei!

 

I dag skal jeg ta opp et tema. Det er søren ikke ofte jeg gjør det gitt. Jeg skriver vanligvis bare skvip.

Dette er pappa og samboeren hans, Line :

Og hunden Maja. Men Maja er for en gangs skyld uviktig i akkuratt denne sammenhengen.

For en stund siden var det en som skrev noe som kunne tolkes som en slem kommentar på bloggen min. Og pappa og line bare:

De ble IKKE glade. For ingen skal være slemme mot lille jenta deres. Men vet dere hva som skjedde?
Jeg bare: jammen det er sånn "ungdommer" snakker til hverandre!

Hva var det fo noe?! Er det sosialt akseptert å være slemme mot hverandre?  Hver eneste dag kaller "ungdommer" venninnene sine for horer og sluts, men det skal liksom være hyggelig ment. Type "yo hoe, hva skjer'a?"  Når gikk ting så fryktelig galt at det ble greit å kalle folk hva man ville, bare man satt en hyggelig spinn på det. Og hva skal man liksom kalle fiendene sine da?

Og det som er enda værre, tenk på at man skriver til folk internettet. Jeg er sikker på at nettopp du en eller annen gang har skrevet noe stygt til noen på internett, ville du noen gang gått rett bort til den personen og sagt det til dem?

Og for ikke snakke om disse stakkars toppbloggerne. Tenk på all dritten de får slengt etter seg på daglig basis. Her samler en skokk fjortisser seg bak et tastatur og hamrer løs som om djevelen hadde tatt plass i dem. Men hva tenker store deler av norges befolkning? "jaja, de er toppbloggere, de får tåle det". Hva er det for noe? Vi aksepterer at noen er slemme mot toppbloggere! Men akkuratt dette med mobbing av bloggere har det blitt skrevet så mange sider om, så jeg orker ikke begynne på det kapittelet.  ( se, nå gjør jeg det selv)

Jeg har fått to stygge kommentarer så lenge jeg har blogget. Og jeg bar ikke brydd meg døyten om noen av dem. Men hadde noen sagt det rett til meg hadde jeg blitt lei meg.. Hva slags filter har egentlig internettet blitt?

 

I dag så banket det på døren. Så jeg gikk ut og åpnet.

Så bare: Hallo?
Og våren bare: Hei, jeg er her og banker på døren. For jeg har lest 40+ blogger, og overalt står det at våren banker på døren i dag. Og her står jeg å banker da.
Og jeg bare : Du er nerd ass.

Så lukket jeg meg inne i flere timer. Inne i huset laget jeg kunst til kjøkkenet. Et bilde det sto "kaffe?" Og er hvor det sto "te?".   Plutselig kom Harald hjem hjem. Da kjøpte vi vårblomster og spiste mat i sola.

Hei!

Vet dere, i går fikk jeg en kommentar av en pike som mente at det var feil av meg å skrive om at jeg syntes det var fint at folk var fornøyd med sin egen kropp , for hvis ikke hadde de vel gjort noe med det ( forrige innlegg vet dere)
Og da må jeg spørre, hvorfor kan ikke jeg uttale meg om det? Er det noen som kan uttale seg om nettopp det så er det vel meg. Jeg er veldig fornøyd med min egen kropp. Latterlig fornøyd faktisk. Jeg trener og koser meg. Før så syntes jeg at jeg hadde litt små pupper, men nå er det faktisk ikke en cm på kroppen jeg ville forandret hvis jeg hadde muligheten. Jeg er ikke perfekt, men jeg er særdeles fornøyd, selvom jeg har inntrykk av at det er tabu å være fornøyd med seg selv.

Så det må jeg si.. Det er vel latterlig å si at en som er fornøyd med sin egen kropp, ikke har rett til å uttale seg om det å være fornøyd med egen kropp. Jeg er ekspert på området!

Vel, nok om det. I dag spiste jeg verdens beste frokost. se

Men jeg var litt trøtt, fordi vi hadde jaktet rev hele natten. Og det kom en rev også. Men den hadde ikke lyst til å være med på jakt, så den gikk igjen.

Ingen skal si at jeg ikke hadde riktig utstyr  hvertfall.. Jeg har alltid det. Utstyrets mester!

Etter jeg hadde spist frokost så fant jeg ut at vi skulle male kjøkkenet. Det var på tide nå. Det er et par mnd siden sist.

Se så fint det ble! Det ble latte, eller det som i gamle dager het beige.

I dag så kom sola inn vinduet til Harald for første gang denne våren. Og jeg bare: see på meg da Haraaald! så fin jeg er med sol på meg!!!

Og han bare: jada..Deilig med sol.

Jeg og Harald har en kjempe diskusjon om godteri.. Og jeg beklager Harald, men dette må jeg ta opp med de som er oftest enig med meg, altså bloggleserene mine. Hjertehjerte

I går så satt vi å spiste. Og før jeg var ferdig med å spise så ryddet han opp tallerken sin og tok frem godteri og greier. Nå skal det sies at jeg var sær, og måtte lage ny taco, fordi jeg syntes den første runden smakte utgått på dato. Men alikevel?

Og det er ikke bare det.. Men når han skal ta godteri fra en skål, så tar han mange i munnen på en gang!!! Hvorfor?!?!?! Jeg er oppdratt slik at man tar en godteri om gangen. Men akkuratt dette er han ikke alene om å gjøre. Alle i denne bygda gjør sånn. Jeg kan ikke skjønne det!
Du vet når du spiser middag, så setter du maten forran deg med det mål at du skal spise det opp. De behandler godteri på samme måte. De kan liksom ikke gå fra skålen før den er tom. Hjemme kan en skål med godteri stå helt til mandag!

Jeg blir så irritert av det der altså.. Men jeg er kanskje streng.. eller er jeg det?

hei.

Dere. Jeg tenker på en ting veldig ofte. Og det er kroppene til folk. Da foregår dette på et helt platisk nivå så klart. Men det jeg tenke på er hvordan forhold folk har til kroppen sin. Kroppen er noe man går rundt i hele tiden. Det er liksom ikke reklamasjonsrett på den.

Jeg personlig tenker at folk må være sabla fornøyde med sin egen kropp. Når man skal leve med noe hele tiden, resten av livet, så må man jo være veldig fornøyd med det. Hvis man skulle hatt samme sveis resten av livet, så må den sveisen være fin. Hvis du skjønner.

Men så har du de menneskene som ikke er fornøyd med kroppen sin. Hvorfor gjør ikke de noe med den, slik at de blir fornøyd? Det er jo som å klage og grine fordi man ikke er fornøyd med kjærsten, og så gjør man det ikke slutt.Noen ting kan man ikke gjøre noe med. Slik som sykdommer som påvirker utseende. Det tar jeg ikke høyde for.

Nå er jeg på tynn is her, fordi man skal aldri kalle tykke mennesker for "tjukkas", eller tynne mennesker for "pipestilk". Men vi lever i en tid hvor vi vet hva som fører til den kroppslige tilstanden man er i. Og da innbiller jeg meg at hvis man er tykk, men ikke liker det, da begynner man å trene!

Men når man først har den kroppen man har, så kan man like gjerne kle seg i det som passer til den kroppen. Og ja, jeg vet at vi lever i et samfunn hvor hår under armene er lov og at man kan gå i hva man vil. Men vi lever også i et samfunn hvor de fleste vil se best mulig ut. Og "best mulig" er ikke synonymt med "trangest mulig klær". Jeg følger fremdeles min egen regel: viser man mye overkropp, viser man mindre underkropp, og omvendt.

Nå må ikke dere tro at jeg bare "mobber tjukkaser". Jeg gjør ikke det. Lite, og veldig trange klær ser ikke bedre ut på tynne. Vel, det ser kanskje litt bedre ut.. Men hvorfor skal man kle seg slutty, når man kan være kjempefin i ganske vanlige klær?

Herre min hatt. Jeg merker med en gang at dette aldri burde havnet på bloggen. Det gir ikke mening, og med trassige lesere så blir sikkert alt tolket negativt. Men jeg har svært få trassige lesere.. Jeg tror jeg har en eller to. Og jeg er faktisk en så jævelig person at jeg ikke tar til meg negative kommentarer. Så mye bryr jeg meg ikke om andre mennesker. Jeg har nesten bare søte lesere som jeg vil blåse såpebobler på og feire bursdagen til hver eneste dag.

 

translation til alle dere som ikke gidder å lese hele innlegget:
1. Hvorfor har ikke alle "drømmekroppen", når det på alle måter lar seg gjøre?
2. Når skal folk innse at det er ut å kle seg som en prostituert? Det er ikke fint.
3. Jeg har søte lesere som jeg vil kaste glitter på.

Hvis dere ikke skjønner bilde/tekst kombinasjonen så er det bare et bevis på at man kan kle seg lett om sommeren, uten å se ut som om du tar kontanter for sengeaktiviteter.

Hva mener du, rent generelt, om dette?

Vet dere hva jeg gjorde i helgen? Jeg var i bursdag, til hun med det skikkelig lange håret i "gøy på landet".

Hun ser sånn ut :

Neida. Jeg tulla. Det er jo meg der der, jo.Se så glad jeg er a. Hvis ikke det der er partyanimal så vet jammen ikke jeg.

Hun som hadde bursdag:

Hun var glad. Med hatt og greier. Det er det jeg alltid har sagt, det er umulig å være sur med hatt.

Du kan si at alle faktorer for en vellykket fest var tilstede:

Flagg er jo obligatorisk. Det hang på do, men det gjør ikke noe. Flagg er flagg.

En kjempelang toalettkø, men med alternativer heldigvis.



Noen kjempeblide:

 

Par som insisterte på å danse, selvom de på ingen måte kan det:

Og vi hadde slikt festvann, så stemningen ble så mye slappere.

På festen var det mange kjente fjes fra første sesong av "gøy på landet".

Husker dere Karin? Hun sykepleieren som hoppet av i Osen. Eller Linda? Hun som hoppet av bussen i kjøllefjord? Eller kanskje dere husker Camilla torp? Hun har plutselig fått brunt hår og kjærste! Og han var så skikkelig hyggelig.

Jeg tror forresten at brunt hår er skikkelig "in", fordi Jeanette har også farget håret brunt! Husker dere henne? Hun som jobbet på bensinstasjon, var sunnmøring og som aldri hoppet av.
Der var hun andre Tonje også gitt.  Hun selger komfyrer om dagen. Og hun har nettop pusset opp badet.

Det var hyggelig å se alle igjen. Det var mange av "ungkarene" fra rundt om i Norge som også hadde funnet veien til Trøgstad.

Harald fra Audnedal måtte jo dit, jeg skulle jo. Selvom vi er enige om at vi er kjærster, og ikke siamesiske tvillinger så syntes jeg det er best å ha han med.

Chriss-Ole fra Vanylven hadde reist hele veien fra sunmøre! Han er så festlig han.

 

Odd Inge fra Osen var der. Han hadde fått seg kjærste fortalte han..



Noe han syntes var veldig fint.

Det var en hel haug med "gøy på landet"-folk der. Her ser dere oss. Jeg sitter helt baki der alene jeg. Jeg fant hyggelige mennesker fra Trøgstad, men akkurat her er jeg veldig opptatt med å sende meldiger.

Så nå vet dere hva jeg gjorde i helgen.

God kveld!

Hvordan er det med dere?

Vet dere, jeg fikk en kommentar i sta som var så hyggelig at jeg nesten gråt en skvett.

Når jeg ser den nå, så var den kanskje ikke gråte-verdig hyggelig. Men der kan dere se hvor lett det er å få litt oppmerksomhet av meg på bloggen.

Men for å svare på kommentaren:
Vel, jeg har et veldig avslappet forhold til trening. Men når jeg er i Audnedal har ikke livet så mye festlig å by på uansett, så da prøver jeg å trene hver dag.

Og skal jeg fortelle en hemmelighet? Hvis man først får rævva si ned på treningssenteret, så er mye gjort. Når jeg kommer ned dit, så setter jeg på noe god musikk, hvilket er viktig for gjennomføringen av treningsøkten.
Det som skjer i hodet mitt blir noe i denne duren:

Klokken 13:00.
Sted: Tonje's hode.
" Nå skal jeg jogge en halv time, og hvis ikke jeg klarer det...joda, det klarer jeg"

Klokken 13:30.
sted: Foremdeles i Tonje's hode.
" Jøss, jeg er ikke så sliten jo. Da klarer jeg en halvtime til"

klokken 14:00.
Sted: Tonje's Hode.
" Nei, Shit?! Jeg klarer en halvtime til? fyy søren jeg er så tøff"

Klokken 14:12
Sted: Tonje's hode, som nå ligger og hviler på "speedometeret"
" Neeei, nå klarer jeg ikke mer. Synd for meg. Jeg sa en halvtime til. Det er bare å fortsette"

Poenget er altså, sett deg små mål og fullfør! Men ikke bli så sliten og lei at du ikke vil komme tilbake i mogen. Et godt tips er også å trene på dager med fint vær. Rett og slett fordi alt virke bedre hvis det er fint vær ute!

Hvor mye jeg løfter og sånn har ingenting å si. Hver enkelt person må høre på sin kropp. Bare fordi jeg er dødssterk betyr det ikke at alle er det.

Hei. Så trivelig at du tok turen, det er det nemlig ikke ofte jeg gjør.

 

Vel. I det siste har jeg trent en del. Faktisk skikkelig mye. Men det som er rart er at jo mer jeg trener, jo tykkere blir jeg. At jeg veier mer er ikke så rart. Men at jeg er vablete å se på er for meg et under.

Men jeg tror jeg har funnet årsaken, etter flere ukers forskning.

Når det kommer til teningstøy/utstyr er jeg særdeles godt stilt. Jeg har både det ene og det andre fine.

 

Jeg har passende treningstøy, som vist på bildet over. Alt jeg har av treningstøy går for det meste i rosa og sort. Det er fordi jeg liker det best sånn. Det må stå til drikkeflasken som jeg drikker av:

og hanskene jeg bruker fordi jeg får så innmari vondt i fløyelshendene mine med en gang jeg løfter noe tungt. Det er kroppens egen måte å si : dette er tåplig, Tonje.

Men!! Dere skulle sett treningsbaggen min, dere! Jeg tror den er grunnen til at jeg fortsetter å legge på meg, fordi treningsutstyret ikke er komplett.. For se nå, a!

Se på'n a. Haha, det blir jo helt feil? Man kan jo ikke ha sko, flaske, hansker og ipod nano i denne her? Eller, man kan.. Men det ser uklokt ut.

Og jeg tror kroppen min er lurt til å tro at den må være stor, sånn at jeg klarer å bære med meg alt manuelt.

Så poenget er: Jeg må kjøpe en bag.

Jeg og Harald dro egentlig til sverige for å handle bag her om dagen. Dette var handlelisten:

Bag
Tavlemaling
oppbevaringsbokser

Dette kom vi hjem med:

Bacon
godteri
vann på boks

Men det kan ha noe med dagen før å gjøre:

Da feiret vi bursdagen til hun med det skikkelig lange håret i "gøy på landet". Det skal jeg blogge om i morgen. Natta.

Det er en side for interiørfolk som heter Nib. Det betyr noske interiørblogger. De har sånn at plutselig så får de dilla på noe. Ikke makrell i tomat sånn som gravide, men på pynteting.

Nå har de dilla på geometriske former nå, plutselig. Og da legger jeg ut bilde av de geometriske formene jeg syntes er finest. Fordi da kanskje andre syntes det er fint også, så får jeg fler lesere.

Og ikke kom her å si at stjerner ikke stjerner er en geometrisk figur. Den er kanskje ikke det slik den er, men hvis man deler den opp består den av en 5-kant ( ikke vær en gris nå) og 5 trekanter.

 

Jada.. Det nærmer seg. Sommeren, sesongen hvor man har på seg så lite som mulig, men hva man har på seg er viktigere enn noen gang.

 

Jeg liker sommeren jeg. Fordi sommer betyr at man nesten kan ha på seg hva man vil, bare man ikke se pupp eller underliv.

Jeg har ikke skrevet så mye om klær på bloggen min. Det er ikke fordi jeg ikke liker klær, men fordi det er så mange som er flinkere til å blogge om klær enn meg. Jeg vil jo ikke lure dere på noen måte, til å tro at jeg er moteguru. Jeg går med klær fordi det er så innmari upopulært å gå naken.

Men nå gleder jeg meg til sommeren, for da er jeg ganske flink til å skjønne hvilke topp som er fin til hvilken shorts.

Jeg gleder meg til å gå med shorts.

Så gleder jeg meg til å ta på meg vanlige "kjedelige" klær, og et par ballerinasko med bajasfarger, så blir hele antrekket helt hurra.

Se på de skoene a! Det blir jo bursdagsfeiring på føttene med en gang!

 

Jeg gleder meg veldig til å ikke dekke meg til med jakke, sånn at jeg ikke føler at det er unødvendig å være fin under jakka.

Så gleder jeg meg skikkelig til å kunne gå med litt høye heler, uten å skli på isen og brekke lårhalsen. Jeg skjønner ikke de folka ( jeg sier folka, man kan ikke si jenter, gutter går med høye heler de og.) som går med skyhøye heler på isen. Lærte ikke mødrene deres dere å kle seg etter været? Man skal kle seg for anledning også, men man vil vel ikke bli syk..

Nå er det sol ute og alle bare: jeej, det er vår og vi går tur i skogen og nusser i sola og sånne ting.
Og jeg bare: shut the fuck up, det er februar. Ikke vår..enda. Men den kommer i år også.

Men vet dere hva som skjer til våren? Vi skal få tvillinger!

Ultralydbilde:

Se så fin den er! Den andre tvillingsøstra gjemmer seg bak gresset. Men her ser man tydelig at den arver øynene til Harald og de lange gasellebena mine.

Det er litt diskusjoner angående hvordan barneværelset skal være.

Jeg vil helst at det skal se slik ut. Med blomster og små gardiner.

Men Harald bare: Neineinei. Huset skal ha tre vegger og tak. Bebisauene trenger ikke innlagt vann

Så jeg bare: Greit! Men de skal ha takstein!

Nå er det bare navn som gjenstår. Noen som har noen gode forslag? Jeg har et par på listen. Men navn har så mye å si for personligheten at det er viktig å finne de rette navnene.

Jeg er glad i dag, jeg. Livet mitt har fått en mening igjen! Mandager har endelig fått tilbake sin høye kvalitet hva tv angår.

Og i den sammenheng kjører jeg igang en konkurranse, bare for å feire rett og slett. Denne kjedelige livsstilen lønner seg for dere, og det er igrunn litt trist..

I kveld var det premiere på "hvis meg ditt kjøleskap" på tv3. Jeg gi det terningkast 4.. Men det inspirerte til konkurranse da!

Det dere mine kjære små må gjøre, er å ta bilde av innholdet i kjøleskapet deres og blogge om det! Flaut sier du? Neineinei.. se her a!

Se så flott kjøleskap, a! Mageregulerende yoghurt og middagsrester. Mer sjarmerende kan det ikke bli. Så skriv et feiende flott innlegg om kjøleskapet ditt og vinn fine greier!

Du kan vinne solpass med masse penger på, så du slipper å betale selv. Hvem elsker ikke gratis ting da? Det kan hende jeg slenger med den halve tomaten og ferdig stekt kylling også, hvis du er skikkelig heldig!

Men altså

Skriv om kjøleskapet ditt, link til bloggen min, legg igjen kommentar og fortell om bloggen din her og vinn solpass med en verdi 200 glitrende kroner!!!!

Skal vi bare finne oss i at jeg ikke er tilfredsstillende som blogger?

Men jeg er tilfredsstillende som shopper, se hva jeg har lurt Harald til å kjøpe

Se da! er den ikke skikkelig fin?

Jeg har laget noe skikkelig fint også, vil du se?

Det er en lampe. Den er laget av rørepinner ( Jeg visste de kom til å bli handy før eller siden), ståltråd og lampeutstyr vi kjøpte på ikea. Jeg er skikkelig fornøyd.Det er en lampe og den lyser, oppdrag utført.

Jeg er i et veldig kreativt hjørne i det siste. Jeg lager ting og sånn. Harald blir så sliten av meg at han bare gjør sånn her:

Så har han feber og slikt. Jeg kan bli ganske intens når interiørlusa tar meg.

Men jeg ga han nytt nattbord. Håper det gjør han sprellende glad. Uten seksuell sammenlikning forøvrig.

Hallo, du!

Nå har jeg vandret rundt i frykt for at jeg aldri skulle få blogget igjen pga tekninsk feil, men så fikset Harald det på under fire sekunder. Han prøvde å være litt kjepphøy en periode. Men da måtte jeg rett og slett fortelle han sannheten, at det er derfor jeg har han, for at han skal kunne fikse ting.

Vel, i går skjedde det noe utenom det vanlige. Ingen grunn til å hoppe i taket riktig nok, men noe skjedde og da skal man være fornøyd med det.

 

Det begynte så klart med at dagen min begynte på den mest bedritene måte som er mulig. Bananen min viste seg å være lite samarbeidsvillig.

Kan du tenke deg hva forventningene mine til dagen var, når det å skrelle en banan skulle vise seg og være en umåtelig utfordring?

Vel, videre så bestemte vi oss for å bygge hobbyrom i kjelleren. Harald er jo syk enda, så hovedansvaret hvilte på mine kraftfulle skuldre. Du har sett at skuldrene har fått muskler ikke sant?

Ah, jeg er som en stolt mor!

Vel, videre forløp dagen seg slik:

Rydding av kjeller.

Ey, forresten. Vet dere hvor mye, i mangel på mer passende ord, dritt (!!) som ligger på gulvet i en kjeller. Vi snakker sot, støv og sand i en salig blanding.  Og siden Harald har sydd mentale puter under armene mine i lang, lang tid så klarte jeg ikke en gang puste etter at feiekosten hadde utført magi på gulvene. Jeg har nesten blitt en skjør liten geléklump, skal jeg si dere.

Men dere må ikke tro at herren ikke visste råd! På god avstand fra støvskyen trakk han en kryssning mellom et sanitetsbind og en bursdagshatt ned over fjeset mitt. Du verden, så fin som jeg var!

Så jeg bare: Kan jeg feie nå?
Og han bare: Nei, det er nok best at jeg gjør det.
Så jeg bare: Men hva skal jeg gjøre da?
Og han bare: Sitt her og vent.

Så der satt jeg og ventet da. Men etter jeg hadde ventet en stund så malte jeg noen kasser, som dere skal få se etterpå. Og etter det dro jeg og trente. Først så småjogget jeg i 70 minutter... 70 minutter! ulempen nå er at man ikke kan skrive tall med store "bokstaver", så jeg får ikke skriftelig uttrykt min glede over at jeg jogget i 70 minutter.

Mannen min skulle skaffe rørepinner til maling her forleden. Og jeg har sagt det før, den mannen elsker alt man kan få kjøpt i store opplag! Han må være en drøm for enhver selger av ark, telys, narkotika, vaskemaskintabletter eller alt annet man får kjøpt i store kvantum. Bortsett fra at han ikke brenner telys eller er narkoman så klart, men dere skjønte tegninga.

Jeg burde vel egentlig blandet litt maling nå, men jeg skal trene.

Du? Ha en fin lørdag a. Så snakkes vi.

Vet dere hva, den verktøylinja her er borte! Så jeg får ikke lastet opp bilder til dere. Og i dag skulle jeg fortelle om interiørplanene mine for en stund fremover. Jeg har kjøpt ting og sånt.

Så skulle jeg fortelle om da Harald skulle kjøpe rørepinner til maling. Det er veldig tydelig at han er syk, for å si der særdeles mildt. Hvis noen trenger rørepinner de neste 80 årene, så har vi!

Vel, vel dere. Blogging blir så meningsløst uten bilder. Men nå har jeg brukt de velskapte fingrene mine til å logge meg inn, så nå anser jeg meg som godt i gang..

Vet dere hva som skjer når jeg blir konge? And belive me, I will.
Da skal det være ulovlig å høre på høy, privat musikk i treningsstudioet. I dag måtte jeg trene til nyhetene, hvor fett er det a? Jeg hadde en ypperlis spilleliste med Billy Joel, kiss og noen andre jeg har et musikalsk seksuelt forhold til. Men neida, Olsen måtte høre på barnetimen og nyhetene. Vet dere hva det førte til ? At jeg jogget i en time, i rent sinne. Har dere hørt noe så fælt?
Så når jeg blir konge skal det være påbudt med musikk i ørepropper. Studioet kan spille musikk over anlegget sitt, men ikke så høyt at det overdøver ipodmusikken til treningsentusiastene.

Vel, det var dagens dere. I morgen skal jeg blogge om kongefamilier på generelt grunnlag. Det kan bli et fint innlegg.

Du verden! Plutselig skjedde det noe nevneverden gitt, nå skal dere høre her.

Harald lå på sofaen og var syk og veldig lat. Jeg ble skikkelig forbannet og truet med å stupe kråke på han. Og akkuratt når jeg gjorde meg klar så bare:

Harald bare: pine! Du har fått muskler i ryggen! ( Han sa det på sitt språk, men dere hadde ikke skjønt det)
Og jeg bare: what?! ta bilde!!!!!!!!

Og han bare:

Se da! jeg har faktisk muskler der! og de syntes helt uten at jeg gjør noe for det. Jeg er så lykkelig...

Seeeeee da! herre min hatt...Og her sitter jeg og tror at det ikke skjer noe, når det utspiller seg mirakler på ryggen min.

Harald er syk, visste dere det?

Men han vet ikke hvordan syk han er, og det er bekymringsverdig. Han har aldri tatt fri fra jobb, og nå er han her sammen med meg hele dagen.

Jeg blir gal av det jeg. Før så hadde jeg en rutine. Jeg visste hva jeg skulle se på tv og når jeg skulle gå på do. Jeg våknet 10:17 av at jeg ikke var trøtt mer., satt på facebook, og så gikk og la meg igjen 22:45 ca.  Nå er hele dagen min totalt kaos!

I dag dro jeg å trente helt alene for første gang. Det var litt rart, igrunn. Fordi jeg var ikke redd i det hele tatt, selvom det bare var meg der. Vanligvis er jeg veldig mørkredd, men nå gikk jeg inn og eide rommet. Ikke kødd med meg spøkelser, for da dreper jeg dere!

Men i dag har vi spist nybakt brød, og det blir man i godt humør av! Men kroppen til Harald syntes ikke det er så fett at han spiser.

Dere er ikke så fornøyd med bloggingen min, og det skjønner jeg. Og det eneste som er mer irriterende enn bloggere som ikke blogger, er bloggere som kun blogger om at de ikke blogger.

 

I dag bestemte også Harald seg for at vi måtte spise beef wellington en dag før vi forlot jordens overflate. Jeg skal jo leve evig, men det er alltid deilig å krysse ting av listene sine.

Rent bortsett fra det så skjer det ingenting i livet mitt, dere. Jeg har masse interiørplaner for våren, hvilket betyr blogging. Men dere kan jo stille spørsmål da, frøkner. Så kan jeg svare på de. Av alt det unødvendige vi mennesker bruker livene våre på, så er blogging tydeligvis det viktigste.

Okei, det var det jeg hadde for i dag. Herregud, elendig arbeid!

 

Dere er mer trofaste enn en hund, vet dere det? Tusler inn og leser bloggen, til tross for uteblivende innlegg. Vel, jeg har ingen forklaring. Men jeg er ikke villig til bare å blogge for og blogge. Det føles like unødvendig som en vaskelapp i en russebukse.

Siden sist har jeg tenkt mye på våren. Våren betyr for mange en ny start. Kunne ønske det samme gjaldt for meg. Ikke det at jeg trenger en ny start, men jeg trenger at noe skjer snart. Jeg er ganske lei av å vente på noe hele tiden. Vente på toget, vente på at toget kommer frem, vente på at Harald skal komme hjem fra jobb, vente på at jeg skal hjem og så begynne på den samme sirkelen igjen.

Sist vår gjorde jeg meg klar for tidenes eventyr. Jeg var sikker på at denne turen kom til å endre livet mitt slik jeg kjente det, og det gjorde det jo. I aller høyeste grad.

Jeg reiste gjennom hele norge, helt uvitende om at drømmemannen var i aller første bygd. Folk kan si hva de vil, kanskje det var feil av meg å ikke hoppe av. Men jeg visste virkelig ikke at vi skulle finne tonen på dette nivået. Og jeg angrer ikke et sekund på at jeg ble med vidre, ville ikke byttet bort opplevelsen mot noe i verden.

 
Nå må ingen misforstå, Harald og jeg skal være sammen en hel evighet. Men av og til vil man bare ha noe mer også. En jobb man trives med ( har det nå og, men jeg jobber så lite) , ET hjem og noe fast her i livet. Jeg har jo et hjem, som er hjemme for meg. Men med all denne pendlingen så har jeg klær og ting på tre forskjellige plasser i norge. Før hadde jeg to hjem, og det fungerte strålende.

Herregud, det høres ut som om det går dårlig med meg og Harald. Det gjør det ikke. Jeg er så heldig og vi har det fantastisk. Men dere må jo skjønne at jeg vil ha litt orden på livet mitt.

Det var så mye lettere å være på tur med den store lilla bussen altså. Man var på jobb hver dag, man laget underholdning og folk fortalte meg når jeg skulle spise og når jeg skulle sove. Det var tider det.

for ikke å snakke om det sosiale liv da. Nå pendler jeg så mye at jeg ikke rekker å være sammen med noen venner. Når jeg var på tur var jeg aldri alene. Det var alltid en god venn i nærheten. Hun ser sånn ut:

men, men.. jeg har antagelig bare lyst til at noe skal skje snart. Så jeg håper virkelig at det gjør det!

Det er helt utrolig hva folk får seg selv til å spise i full offentlighet, altså. Jeg blir like overrasket hver gang jeg tar tog. Slik som i dag var det noen som fant det meget nødvendig å nyte brødskive med saltpølse på togturen fra Kristiansand til Oslo.  I løpet av tuen følte vedkommende seg en smule uggen. Vet dere hva som lukter verre enn saltpølse? Saltpølse som har vært en tur innom fordøyelsessystemet.

  Det er ikke slik at denne stakkars sjelen ikke rakk toalettet. Men toalettdøren ville ikke lukke seg, så hun kunne like gjerne kastet opp i setet ved siden av meg.

Hvor går grensen for hva man kan spise utenfor husets (eller spiseriets) 4 vegger?  Jeg har satt opp en liste over ting som er akseptert å spise i det offentlige rom, kanskje også mens man er i bevegelse:
- Banan, eple, pære. Enkel type frukt. Druer blir for mye styr.
- boller med eller uten rosiner. Jeg tar ikke høyde for sjokolade og alt det andre hokuspokuset de putter i boller i våre dager.
- Sjokoladebarer av typen Snickers eller Hobby. Sjokoladeplater derimot, spiser du det mens du går nedover Karl Johans gate vil du nok bli vurdert som usunn øyeblikkelig.
- Enklere bakverk av typen cookie eller Aunt Mabels muffins. Men med en gang dette får et snev av hjemmebakst over seg er du ute på tynn is.

Jeg husker når jeg var liten så hadde vi naboer av typen asiater. Barna der gikk alltid rundt og spiste de snodigste ting. I frykt for at dette skal skje med dere, mine kjære blogglesere, så har jeg også satt opp en liste over hva man IKKE bø spise i fart:
- Større måltid. Alt som krever kniv og gaffel er neinei.
- Hjemmesmurte brødskiver. Dette vil man ikke spise ute av en enkel årsak: Det ser litt merkelig ut.
- Kylling (all type kylling er veldig merkelig å spise i fart). Men nuggets kan til nød tytes, uten saus da så klart)
- Potetgull

Dere lurer kanskje på hvem jeg er liksom, som tar meg den frihet og forteller folk hva de kan spise mens de er på farten. Jeg er Tonje w Olsen, selvutnevnt kostholdsekspert og etikettedronning!

Hvor lei er dere av forrige innlegg nå? Sorry ass, det er ikke fordi jeg prøver å gni inn hvor flink jeg er til å lage mat, det er fordi jeg har sett på at noen gifta seg i helgen!

Først så kjørte vi over masse gjell og greier.
Og jeg bare : stoooopp! Jeg må ta bilde av fjellet!
Jeg syntes det var skikkelig fint. Men plutselig ble det mørk og stemningen bare: Hvis bilen stopper nå som kommer dere til å oppsøke et nedlagt hotell og bli drept.

Så kom vi til der vi skulle bo, som for så vidt var et forlatt hus. Men vi ble ikke drept. Nesten bare. For det viste seg at Harald hadde tatt med sengetøy av forskellig slag, og jeg var sikker på at vi aldri kunne vise oss offentlig igjen.



Det som var litt koselig var at det er sengetøyet fra da han var ungkar. Noen hadde sett på det som et minus..Og det gjør jeg også, nå som jeg skriver..iiijuuuh! Men grunnen til at det er koselig er at det luktet slik han luktet de første gangene vi sov sammen, noe som kommer av skyllemiddelet..

Dagen etter skulle noen plutselig gifte seg. Og Harald skulle være forlover og greier. Så han bare: Tonje, sitt alene midt i kirken, så går jeg og gifter noen vekk. Og jeg bare: Ja.

Han var så fin vettu. Fikk blomst på dressen og sånn. Jeg skal også være forlover en gang, sånn at jeg får blomster på dressen, så skal jeg plante de hjemme. Hvis ikke jeg er økonomisk så vet ikke jeg.

De hadde skikkelig fine blomster på stolene i kirken også. Jeg satt å tittet på de en stund. Så tittet jeg på presten som spilte elektronisk gitar og på de som skulle gifte seg.

Før jeg visste ordet av det så var de gift, og Harald hadde fått to nye venner.

De var forlovere til hun med den fine kjolen. Men de fikk ikke blomst på seg selvom de skulle være forlovere. Men heldigvis hadde de masse blomstertrykk på kjolene sine. Det er veldig greit når forlovere er merket på denne måten, når det er så mye folk jeg ikke kjenner.

Etter en stund ville de ikke være i kirken mer, så de dro. Det var så mye snø at det var best å bruke spark. Da lo folk. JEg syntes det var koselig jeg. MEnn skal slite litt for konene sine.

Siden Harald var en sånn med blomst på seg, så skulle han være med på bilder. Og vet du hva som skjedde når de skulle fotograferes?

Det kom en lama! Og han bare: Hallo!
Og jeg bare: Neeei!! ikke spis gul snø!!
Men han spiste den gule snøen. Han er sikkert syk i dag.

Så dro vi til et sted hvor vi skulle få mat, men de hadde pyntet så fint på bordet at det var så vidt jeg turte å rote det til.

Apropos ting som har pynta seg. Se på meg da!

Se på meg da! var ikke jeg fin eller?!

Det var en mann i trikot der også.

Det syntes jeg var veldig fint. Bryllup blir ikke helt det samme uten en mann i trikot, det er nå min filosofi!

Dagen etter så kjørte vi hjem. Det tok ti timer, inkludert en aldri så liten pause. Jeg må alltid skikkelig på do når det ikke passer seg.

Har du gifta deg før? Hvis ikke, husk mann i trikot når dagen din kommer! det er alfa og omega!

Det er noen som har spurt meg om jeg kan lage mat. Jeg tror alle kan lage mat, spørsmålet er vel heller hvor flink man er.

Jeg liker veldig godt å lage mat, igrunn. Og jeg er sykt bra på å steke kjøtt. Men noen ganger treffer man blink, og innimellom feiler man totalt!