Or bill.

Hei kjære blogglesere. Det er meg en ære å få ønske dere velkommen, nok en gang.Nå skal dere få møte noen nye venner av meg. Terror-tredjeklassingen, telefonmannen og Or Bill. Hold deg fast og bli med på den sykete turen so far!



I løpet av gårsdagen har jeg forflyttet meg hele veien til Vest-agder og sørlandets store sønn, Harald. Jeg forflyttet med ved hjelp av tog, og det må jeg si, det er den snodigste togturen jeg har vært med på.

Det er uten tvil i østfold raringene bor, for det var på toget Halden - Oslo S, at alt det snodige skjedde. Jeg velger å fremstille dette punktvis, fordi det er så mye!

Den onde tredjeklassingen: Det første jeg ser når jeg kommer på toget er at en barneskoleklasse også har bestemt seg for å ta tog denne dagen. Så der sitter jeg da, med en gjeng virile 3.klassinger. Og man kan si mye pent om barn, men de bråker mer enn jeg trodde var mulig. Men jeg havner hvertfall ved siden av et barn ved navn Torgrim, som etterhvert skal vis seg og være litt i det sleipeste slaget. Torgrim var uten tvil tredjeklasses svar på Egon Olsen. Der satt de, i fult dagslys og planla neste brekk. "egon" hadde så klart en noe kjekkere,tiihihi (intens knising må forekomme ved snakk om kjekke 3.klassinger) men hakket dummere sidekick ved navn Sivert. Torgrim og sivert hadde lurt alle de andre i klassen til å tilbe de som guder. De fikk kjeks, kakao og andre fasiliteter uten å være særlig hyggelige tilbake. Etterhvert dukket også Kjell opp. Hans oppgave var, snodig nok, å bære sekkene til både Torgrim og Sivert. Han gjorde sitt ytterste for å bli en del av banden, men torgrim, sivert og en og annen groupie hadde allerede dannet den harde kjerne. Maken til ondskap.




Telefonmannen: en annen snodig type som tok plass blandt passasjerene tidlig på tuen var telefonmannen. Han virket som en normal og gammelmann før han plutselig utbrytet: RING; RING! Han låter nøyaktig som en telefon der han sitter. Ring, ring! Ring, ring! sier man mange ganger etter hverandre. Veldig høyt. Pllutselig tar han opp vannflasken fra vesken sin, løfter den mot øret og sier: Hallo?
Så sitter han der og prater. Han forteller om moren sin som har gått bort, og som hadde en leilighet som må tømmes. Han foteller om en reise han nettop har lagt bak seg og andre dagligdagse ting.
Etter en periode legger han på, og virker på en måte brydd fordi vedkommende i andre enden av vannflasken våget å ringe midt i togturen. Etter en periode "ringer" telefonen igjen, men denne gangen velger han å bare trykke "avvis". Jeg skjønner jo det. Det er sikkert tung med disse som ringer stadig vekk.




Or Bill. Mens jeg sitter og overhører "telefonsamtalen" er det noe annet og hakket galere som utspiller seg bakerst i vognen. En person ved navn Or Bill har ikke nok penger til å delta på denne galskapens togtur. Men han mener hardnakket at siden han er tidligere statsansatt bør han få denne turen gratis. Etter mye om og menn begynner en liten scene og utspille seg, og konduktøren må be Or Bill flytte seg til fremste vogn.
Du lurer antagelig på hvordan jeg kan vite at han heter Or Bill. Det vet jeg fordi han hadde kledd seg i en snasen liten dressjakke som hadde inskripsjonen Or Bill med store hjemmelagede bokstaver bakpå. Han bar også en snasen liten hatt av typen militær, den ble kun avslørt av reklamen for "kostymelageret" i bremmen.

 

Når jeg forlot toget måtte jeg vurdere både en og to ganger om det var crayzyfactory som var på tur. Det var ikke en kjeft på det toget som var riktig vel bevart. Men plutselig slo det meg, jeg var jo der jeg også.

 

 

 

Én kommentar

Fashion by Maria Alexandra

27.jan.2012 kl.20:01

Jeg håper du påtok deg rollen som Valborg.

Skriv en ny kommentar

hits