På fredag

Hallo, du!

Nå har jeg vandret rundt i frykt for at jeg aldri skulle få blogget igjen pga tekninsk feil, men så fikset Harald det på under fire sekunder. Han prøvde å være litt kjepphøy en periode. Men da måtte jeg rett og slett fortelle han sannheten, at det er derfor jeg har han, for at han skal kunne fikse ting.

Vel, i går skjedde det noe utenom det vanlige. Ingen grunn til å hoppe i taket riktig nok, men noe skjedde og da skal man være fornøyd med det.

 

Det begynte så klart med at dagen min begynte på den mest bedritene måte som er mulig. Bananen min viste seg å være lite samarbeidsvillig.



Kan du tenke deg hva forventningene mine til dagen var, når det å skrelle en banan skulle vise seg og være en umåtelig utfordring?

Vel, videre så bestemte vi oss for å bygge hobbyrom i kjelleren. Harald er jo syk enda, så hovedansvaret hvilte på mine kraftfulle skuldre. Du har sett at skuldrene har fått muskler ikke sant?



Ah, jeg er som en stolt mor!

Vel, videre forløp dagen seg slik:

Rydding av kjeller.



Ey, forresten. Vet dere hvor mye, i mangel på mer passende ord, dritt (!!) som ligger på gulvet i en kjeller. Vi snakker sot, støv og sand i en salig blanding.  Og siden Harald har sydd mentale puter under armene mine i lang, lang tid så klarte jeg ikke en gang puste etter at feiekosten hadde utført magi på gulvene. Jeg har nesten blitt en skjør liten geléklump, skal jeg si dere.

Men dere må ikke tro at herren ikke visste råd! På god avstand fra støvskyen trakk han en kryssning mellom et sanitetsbind og en bursdagshatt ned over fjeset mitt. Du verden, så fin som jeg var!

Så jeg bare: Kan jeg feie nå?
Og han bare: Nei, det er nok best at jeg gjør det.
Så jeg bare: Men hva skal jeg gjøre da?
Og han bare: Sitt her og vent.



Så der satt jeg og ventet da. Men etter jeg hadde ventet en stund så malte jeg noen kasser, som dere skal få se etterpå. Og etter det dro jeg og trente. Først så småjogget jeg i 70 minutter... 70 minutter! ulempen nå er at man ikke kan skrive tall med store "bokstaver", så jeg får ikke skriftelig uttrykt min glede over at jeg jogget i 70 minutter.

Mannen min skulle skaffe rørepinner til maling her forleden. Og jeg har sagt det før, den mannen elsker alt man kan få kjøpt i store opplag! Han må være en drøm for enhver selger av ark, telys, narkotika, vaskemaskintabletter eller alt annet man får kjøpt i store kvantum. Bortsett fra at han ikke brenner telys eller er narkoman så klart, men dere skjønte tegninga.

Jeg burde vel egentlig blandet litt maling nå, men jeg skal trene.

Du? Ha en fin lørdag a. Så snakkes vi.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits