uskyldig dømt

Vi gjør alle ting vi nekter for. Ser på paradise hotel, er misunnelige på bestevenninden og dømmer folk før vi kjenner dem. Sistnevnte fikk jeg ikke kjenne på kroppen før jeg gikk fra å være på tv-skjermen, til å delvis bo i en veldig liten bygd på sørlandet.

Det at folk dømmer meg før de kjenner meg har så langt vært helt greit. Folk hadde sett meg på tv, og følt at de kjente meg. De kom til meg og sa: "jeg føler at jeg kjenner deg, men du ble sikkert fremstilt helt annerledes på tv enn slik du er". Men da måtte jeg svare at jeg er nøyaktig slik det ble fremstilt. Jeg var med i en serie hvor ingen var ute etter å sette noen i et dårlig lys. Lucky me.

Har dere noen gang tenkt på hvor fort man dømmer andre, hvor lite det skal til?  Jeg har en blogg, som er en streaming-vennelig meg. Jeg velger selv hvordan jeg skal fremstille meg.
Hadde jeg valgt å fremstille meg meg på denne måten :





hadde dere trodd noe helt annet om meg enn når jeg velger å fremstille meg slik :




Ser dere det? Et bilde, og jeg er dømt.

Men for meg har det virkelig ikke noe å si om folk tror jeg er verdens største hurpe, gravid i 11 mnd eller hemmelig gift. Men hva med de det betyr noe for? Hva med de som blir beskyldt for noe virkelig alvorlig? Hva med de som har en jobb og et liv hvor godt rykte er veldig viktig?

Det å dømme går ofte hånd i hånd med rykte. Hører man rykter, så dømmer man. Det trenger ikke ha et snev av sannhet i seg, eller det kan være en moderert sannhet.

Jeg tror ikke folk vet hva dem gjør når de dømmer folk på forhånd, og sprer rykter. For det første får ikke den det gjelder en sjans til å forsvare seg, og for det andre så kan man ødelegge noens rykte. Å ha et godt rykte er viktig. Det er viktig i forhold til  nye venner, til familie og i mange jobber. Underholdningsbransjen er et eksempel på en bransje der ens gode rykte har alt å si. Der ansettes folk ofte fordi noen kjenner noen, som kjenner noen, som kjenner noen. Og en god CV forsvinner stort sett alltid i skyggen til et dårlig rykte.

Jeg kan ikke sitte her og si at man ikke skal dømme folk før man kjenner dem, fordi jeg gjør det antagelig selv. Jeg kan ikke si at man skal gi alle en sjanse, fodi jeg ga ikke tiggeren utenfor oslo S en sjanse i går. Jeg kan heller ikke sitte her å si at man ikke skal dømme boken på omslaget, for er det noen som virkelig ikke plukker opp en bok hvis ikke omslaget tiltaler meg så er det faktisk meg. Men jeg har fått deg til å tenke over konsekvensene det kanskje kan få, så det kan jo hende du velger å holde tankene dine for deg selv neste gang?

 

4 kommentarer

Veronica Flottorp

11.04.2012 kl.01:54

Så utrolig riktig og bra skrevet!!!!

anastassiadach

11.04.2012 kl.12:57

Dette likte jeg veldig godt altså. Jeg er enig i det du sier. Verden er egentlig blitt snudd på hodet. Og det er sant som du sier, rykter, det kan ødelegge så utrolig mye. Og vært fall vis ingenting av det er sant. Men så er jo vi mennesker så, hva skal man si. Vi hører jo og trur på alt ikke sant? Kansje ikke alle gjør det, men altså som jeg alltid har sagt til både meg selv og andre, man vet selv hva man har gjort og ikke gjort, man vet selv hva som er sant og ikke sant. Og resten kan bare dra å drite på seg rett og slett.

TinaMuni

11.04.2012 kl.19:03

Utrolig bra skrevet !
Veronica Flottorp: Takker :)

Skriv en ny kommentar

hits